Symaskinnåler velger du etter to ting: stoffet bestemmer nåletypen, og tykkelsen på stoffet bestemmer størrelsen. Til vanlig bomull holder en universalnål i størrelse 80, til jersey tar du en jerseynål med kulespiss, og til dongeri og kanvas en kraftig jeansnål i 90–100. Og uansett type: Bytt nål oftere enn du tror.
Nåla er den billigste delen av symaskinen, men den som oftest får skylden når noe går galt. Hoppesting, tråd som ryker, hull i jersey og stygge løkker på vrangen skyldes svært ofte feil eller sliten nål – ikke maskinen. Under går vi gjennom alt du trenger å vite for å velge riktig.
Slik leser du en pakke med symaskinnåler
På nålepakken står det som regel tre opplysninger: nålsystemet, nåletypen og størrelsen. Lærer du deg disse, blir det enkelt å finne riktig nål i hylla – også når merket er et annet enn det du pleier å kjøpe.
Nålsystemet: passer nåla i maskinen din?
Nålsystemet forteller hvilken maskin nåla er laget for. Nesten alle vanlige husholdningsmaskiner bruker system 130/705 H, også kalt HAx1. Nålene har et flatt skaft som gjør at de bare kan settes inn én vei, og det er dette systemet du finner på de fleste pakker i butikken.
Noen maskiner trenger et annet system. Rettsømsmaskiner som Janome HD9 og 1600 bruker HLx5, mens coversømsmaskiner og enkelte overlockere bruker ELx705. Mange overlockere bruker HAx1SP. Står du i tvil, sjekk instruksjonsboka – der står nålsystemet alltid oppgitt.
Størrelsen: hva betyr 80/12 og 90/14?
Størrelsen står ofte som to tall, for eksempel 80/12. Det første er det metriske målet og viser tykkelsen på nålebladet i hundredels millimeter: En nål i størrelse 80 er 0,8 mm tykk. Det andre tallet er den amerikanske betegnelsen for den samme nåla. Jo høyere tall, jo tykkere nål.
Tommelfingerregelen er enkel: tynt stoff, tynn nål – tykt stoff, tykk nål. En for tykk nål lager unødvendig store hull og kan dra tynne stoffer ned i stingplaten. En for tynn nål bøyer seg i tykke stoffer, gir hoppesting og knekker lettere.
| Størrelse | Stofftykkelse | Eksempler |
|---|---|---|
| 55–65 | Svært tynt | Silke, chiffong, organza, tyll |
| 70/10 | Tynt | Batist, viskose, tynn jersey, foring |
| 80/12 | Middels | Bomull, poplin, lin, vanlig jersey |
| 90/14 | Middels tykt | Fleece, tykk jersey, lett kanvas, gardinstoff |
| 100/16 | Tykt | Dongeri, kanvas, voksduk, møbelstoff |
| 110/18–120/19 | Svært tykt | Mange lag dongeri, tungt møbelstoff, seilduk |
Spissen: skarp eller rund?
Den viktigste forskjellen mellom nåletypene sitter helt ytterst. En skarp spiss går rett gjennom trådene i vevde stoffer og gir en rett, presis søm. En kulespiss (ballpoint) er avrundet, og skyver maskene i strikkede stoffer til side i stedet for å stikke hull på dem. Bruker du skarp nål på jersey, kan maskene ryke, og etter første vask får du små hull langs sømmen.
Symaskinnåler: de 11 nåletypene du bør kjenne
Her er nåletypene du oftest får bruk for. De fleste av dem finnes i flere størrelser, så når du har funnet riktig type, velger du tykkelse ut fra stoffet. Vi fører nåler fra Organ, som Janome anbefaler til symaskinene og overlockene sine.
1. Universalnål
Universalnåla er standardnåla som følger med maskinen. Spissen er skarp, og den passer til de fleste vevde stoffer: bomull, lin, poplin, ull og lerret. Har du bare én pakke nåler hjemme, bør det være universalnåler i 70–90. Størrelse 80 er den mest brukte, fordi den passer til så mye av det folk syr til daglig.
2. Jerseynål (SUK ballpoint)
Jerseynåla har en middels avrundet kulespiss som glir mellom maskene i strikkede stoffer. Den passer til jersey, interlock, fleece, ribb og velur. Velg 70 til tynn viskosejersey, 80 til vanlig bomullsjersey og 90 til tykk sweatshirtstoff og fleece.
3. Jeansnål
Jeansnåla er herdet og ekstra kraftig, med et stivt blad som ikke bøyer seg når den skal gjennom mange lag. Den passer til dongeri, kanvas, tettvevd bomull og imitert skinn. Til vanlige jeans bruker du 90–100, og til buksekanter med fire–seks lag dongeri går du gjerne opp til 110.
4. Lærnål
Lærnåla har en kileformet spiss som skjærer små, rene hull i stedet for å presse seg gjennom. Den er laget for ekte skinn, lær og vinyl. Fordi den skjærer, skal den ikke brukes på vevde eller strikkede stoffer – der lager den hull. Bruk lang stinglengde, så skinnet ikke perforeres som en frimerkekant.
5. Microtex
Microtex har en svært smal og spiss nålespiss som går rent gjennom tette, tynne stoffer uten å trekke tråder. Den passer til mikrofiber, silke, chiffong, organza, tynn polyester og belagte stoffer. Den er også et godt valg når du vil ha helt rette stikninger og kantsømmer.
6. Silkenål
Silkenåla er ekstra tynn, ned til størrelse 55, og har en liten kulespiss. Den er beregnet på sateng, silke, semsket og tynne bade- og undertøysstoffer. Kombiner den med en tynn tråd, ellers blir nåløyet for trangt.
7. Quiltenål
Quiltenåla har en tynn, konisk spiss som går lett gjennom flere lag stoff og vatt og etterlater små nålhull. Den hindrer hoppesting når du syr over sømmer og tykke partier i lappeteknikk. Den fungerer også fint til knapphull.
8. Top stitch-nål
Nåløyet på en top stitch-nål er dobbelt så stort, sammenlignet med en universalnål. Den er laget for tykk tråd eller to tråder gjennom samme nåløye, og gir fyldige, synlige stikninger. Den passer godt til grove bomullstråder og bjørnetråd, og mange bruker den også til metalltråd.
9. Broderinål
Broderinåla har et lengre og større nåløye som skåner tynne, glatte broderitråder av rayon og polyester. Den forhindrer hoppesting og lar deg brodere i alle retninger. Organs broderinål er identisk med Janomes Blue Tip i størrelse 75, og Purple Tip tilsvarer størrelse 90. Broderer du på stoff med selvheftende stabilisering, finnes det egne anti-glue-nåler som tåler klisteret bedre.
10. Metallnål
Metalltråd er skjør og fliser seg lett opp. Metallnåla har et stort, langt nåløye og et bredt spor som gjør at tråden går mykere gjennom nåla, med færre brudd. Sy litt saktere enn vanlig, og løsne gjerne overtrådspenningen et hakk.
11. Tvillingnål
Tvillingnåla har to nåler på ett skaft og syr to parallelle sømmer med én undertråd. Den brukes til falder, pyntesømmer og stikninger. Avstanden mellom nålene varierer: 2 mm til fine pyntesømmer, 4 mm til falder i jersey og vevd stoff, og 6 mm til kraftige stikninger på jeans.
Tvillingnål krever en sikksakkmaskin med åpning i stingplaten som er bred nok. Mange maskiner har en egen innstilling for tvillingnål som begrenser stingbredden, så nålene ikke treffer stingplaten. Til jersey finnes det egne tvillingnåler for stretch. Disse brukes til å legge opp i stretchstoffer om du ikke har en covermaskin.
I tillegg finnes titanbehandlede nåler. Belegget av titannitrid gjør at nåla holder seg skarp lenger, så den passer godt for deg som syr mye, broderer eller bruker stabilisering med lim.
Hvilken nål til jersey?
Til jersey og andre strikkede stoffer bruker du en jerseynål med kulespiss. Den skyver maskene til side i stedet for å skjære dem over, og det er det som forhindrer små hull langs sømmen. Størrelsen velger du etter tykkelsen:
- Tynn viskose- og bambusjersey: jerseynål 70.
- Vanlig bomullsjersey og interlock: jerseynål 80.
- Sweatshirtstoff, college og fleece: jerseynål 90.
Gir jerseynåla hoppesting, er det som regel et tegn på at stoffet er svært elastisk. Sett i en ny nål, og senk gjerne trykkfotpresset hvis maskinen har justering. Til falder i jersey er en tvillingnål for stretch et godt alternativ hvis du ikke har coversømsmaskin.
Hvilken nål til jeans?
Til jeans og dongeri bruker du en jeansnål. Universalnåler i samme størrelse kan bøye seg når de møter tykke sømmer, og en bøyd nål kan treffe stingplaten og knekke. Jeansnåla er stivere og laget for å gå rett gjennom tettvevd stoff.
- Lett dongeri og kanvas: jeansnål 90.
- Vanlige jeans: jeansnål 100.
- Buksekanter og beltestropper med mange lag: jeansnål 100–110, og sy sakte over de tykkeste partiene.
- Synlige stikninger med tykk tråd: top stitch-nål 90–100.
Skal du sy de klassiske, synlige jeansstikningene, trenger du en tykkere tråd enn vanlig sytråd. Sytrådene våre viser anbefalt nålestørrelse for hver tråd: Gütermann denim anbefales med nål 90, og den ekstra sterke bjørnetråden med 90–110. Bruk vanlig sytråd i undertråden.
Et lite triks: Når du skal opp på en tykk søm, kan du legge et brettet stykke stoff eller papp bak foten, så trykkfoten står vannrett. Da går maskinen jevnere over kanten, og nåla får et rettere innstikk.
Nåler til overlock- og coversømsmaskiner
Overlock- og coversømsmaskiner syr mye raskere enn en vanlig symaskin, og nålene må tåle det. De fleste overlockere bruker enten HAx1SP eller ELx705. Det står i instruksjonsboka hvilket system maskinen din skal ha – bruk det, selv om andre nåler kan se like ut.
- Organ superstretch HAx1SP: tilpasset overlockens høye hastighet, med kulespiss som fungerer både på faste stoffer og stretch. Den anbefaler vi til overlockmaskinene fra Janome og BabyLock. Størrelse 75 til tynne og middels stoffer, 90 til middels og tykke.
- Organ ELx705 SUK: en stiv, forkrommet nål med kulespiss til coversøm og enkelte overlockere. Den passer særlig godt til stretch og er nåla vi anbefaler til coversøms- og kombimaskinene fra Janome og BabyLock.
Rettsømsmaskinene Janome HD9 og 1600 bruker nålsystemet HLx5, som er et eget system for semi-industrielle maskiner. Vi fører HLx5 i størrelse 70, 80, 90 og 100.
Hvor ofte bør du bytte nål?
Oftere enn de fleste gjør. En vanlig anbefaling er å sette i en ny nål etter rundt fem–sju timer med effektiv søm, og alltid når du starter på et nytt prosjekt med et annet stoff. Nåla blir sløv og ru i spissen lenge før du kan se det med det blotte øye.
Disse tegnene betyr at nåla bør byttes med en gang:
- Maskinen hopper over sting.
- Overtråden ryker eller fliser seg opp.
- Du hører et klikk eller en «dunkelyd» når nåla går ned i stoffet.
- Det blir små hull, trekk eller løpemasker langs sømmen.
- Sømmen blir ujevn eller lager løkker på vrangen.
- Nåla har truffet en knappenål, glidelås eller stingplaten.
En maskin som plutselig har sluttet å sy pent, blir svært ofte bra igjen med en ny nål og riktig træing. Prøv alltid det først. Hjelper ikke det, kan det være på tide med en tur til symaskinservice – særlig hvis nåla har truffet griperen eller stingplaten hardt.
Feilsøking: når sømmen ikke blir pen
Mange syproblemer har en enkel årsak i nåla. Før du skrur på trådspenningen, går du gjennom denne lista:
- Hoppesting i jersey: Du bruker trolig universalnål. Bytt til jerseynål.
- Hoppesting i tykke stoffer: Nåla er for tynn eller sløv. Gå opp en størrelse, og bruk jeansnål i dongeri og kanvas.
- Små hull langs sømmen i strikkede stoffer: Spissen er for skarp eller skadet. Bytt til en ny nål med kulespiss.
- Tynt stoff dras ned i stingplaten: Nåla er for tykk. Prøv 60–70, gjerne microtex, og start sømmen på en liten stoffbit.
- Overtråden fliser seg opp: Nåløyet er for lite for tråden, eller det har fått et grat. Bytt til større nål, top stitch eller broderinål.
- Rynket søm i tynne, tettvevde stoffer: Prøv en tynnere og spissere nål, og kortere sting.
Hjelper ikke nålebytte, sjekk at maskinen er riktig trædd med trykkfoten oppe, at spolen ligger riktig vei, og at det ikke ligger lo under stingplaten. Ofte er det kombinasjonen av ny nål og grundig rengjøring som gjør susen.
Slik bytter du nål
Det tar under ett minutt, og fremgangsmåten er den samme på de fleste husholdningsmaskiner:
- Slå av maskinen, eller lås den hvis den har en egen sperreknapp.
- Drei håndhjulet mot deg til nåla står i øverste stilling, og senk trykkfoten.
- Løsne nålskruen med skrutrekkeren eller fingrene, og trekk den gamle nåla rett ned.
- Sett inn den nye nåla med den flate siden av skaftet bakover – på de fleste moderne maskiner.
- Skyv nåla så langt opp den går, og stram nålskruen godt.
- Træ maskinen på nytt, og prøvesy på en stoffrest før du går løs på prosjektet.
Legg aldri en brukt nål tilbake i pakken sammen med de nye. Da vet du ikke lenger hvilke som er skarpe. Et enkelt system er å stikke halvbrukte nåler i en egen nålepute, merket med type og størrelse, så kan du bruke dem opp på prøvelapper og enkle reparasjoner. Nåler som har truffet noe hardt, kaster du med en gang.
Har maskinen automatisk nålitreder, er det viktig at nåla sitter helt oppe. Ellers treffer ikke kroken nåløyet, og trederen kan bøye seg. Er nålitrederen allerede skadet, finner du reservedeler til nålitreder for mange Janome-modeller.
Nål og tråd må passe sammen
Den beste nåla hjelper lite hvis tråden er for tykk for nåløyet. Tråden skal gli fritt i sporet foran på nåla. Er nåløyet for trangt, gnisser tråden, fliser seg opp og ryker. Er nåla for tykk for tråden, blir stingene slappe og hullene for store.
- Vanlig sytråd i polyester: nål 70–90.
- Tynn tråd, for eksempel 80 wt undertråd eller Tera 180: nål 60–70.
- Broderitråd i rayon eller polyester: broderinål 75–90.
- Metalltråd: metallnål eller top stitch-nål 90.
- Bjørnetråd og jeanstråd: jeansnål eller top stitch-nål 90–110.
Står det en anbefalt nål på trådsnella, følg den. Får du problemer, er det ofte nok å gå én størrelse opp på nåla.
Hele utvalget finner du under symaskinnåler, sortert etter type. Er du usikker på hvilken nål som passer maskinen eller prosjektet ditt, er du velkommen til å ringe oss på 992 28 004. Vil du lære mer om stoff, nåler og innstillinger, har vi også sykurs på Kongsberg.
Ofte stilte spørsmål om symaskinnåler
Nei. De fleste husholdningsmaskiner bruker system 130/705 H (HAx1), men overlockere, coversømsmaskiner og semi-industrielle rettsømsmaskiner bruker ofte andre systemer. Sjekk instruksjonsboka.
Størrelse 80/12 er den mest brukte. Den passer til vanlig bomull, lin og middels tykk jersey.
Til lett dongeri går det, men en jeansnål i 90–100 er stivere og bøyer seg ikke i tykke sømmer. Det gir jevnere sting og mindre risiko for at nåla knekker.
Som regel fordi den er for tynn for stoffet, fordi stoffet dras mens du syr, eller fordi nåla treffer en knappenål eller trykkfoten. Bruk riktig størrelse og la maskinen mate stoffet selv.
På de fleste moderne husholdningsmaskiner skal den flate siden vende bakover, bort fra deg. Står det noe annet i instruksjonsboka, følg den.
